balikaninen

Nå har det faktisk gått en hel uke siden sist jeg blogget. Av ymse grunner har jeg orket å sette meg ned før nå, men bedre sent enn aldri!

Vi har denne uken startet opp med to nye fag, produktutvikling og markedsføring. Fagene går igrunnen ut på det som ligger i navnet, produktutvkling handler om å utvikle et produkt, og markedsføring handler jo selvsagt ikke om annet enn markedsføring. Læreren vår er virkelig dyktig, og hun har blant annet bakrunn som markedsdirektør for IKEA i Sveits. Fagene er veldig interessante, spesielt med tanke på at det går på relevant kunnskap en hver som skal studere/arbeide med kjøp og salg etc.

På tirsdagen var det flere som hadde et stort savn av norsk mat, og man klarte til slutt ikke holde følelsene inne. 
Det ligger en restaurant på vei til Kuta/Seminyak, som heter Mormors hus, som er norsk, og som serverer norsk mat.  
Vi gledet oss alle noe helt enormt, norsk mat skulle aldri smake bedre. På menyen fantes blant annet kjøttkaker, lapskaus, pølse og potetmos og vafler. Maten var jo helt utrolig god når den først kom. For tid tok det.
Først brukte de over 20 minutt på å servere oss drikke, og deretter tok det over halvannen time før maten faktisk kom, OG DERETTER gikk det rundt 45 minutt før de klarte lage en eneste vaffel til oss.
Er savnet etter norsk mat så stort at man kan ofre tre hele timer på å få mat, så kan man vel ta turen. Jeg blir ikke å finne der igjen ihvertfall.  

Dagene fortsatte videre i det som de ellers har vært preget av; trening, volleyball, avslapping og god mat. 
Torsdag feiret vi vår kjære kamerat Jonas sin 20 årsdag, hvor vi var å spiste i Seminyak, før vi tok turen videre ut.

Lørdag skulle bli den store festdagen, beboerne i villakomplekset Villa Oasis, hadde åpent hus, og temaet for kvelden var reggae. Et par venner fra GoStudy handlet inn de nødvendige kostymene og resultatet kan dere se under.

En vellykket kveld!

Søndagen slappet vi forsåvidt alt for mye av, selv om det absolutt ble tid til litt volleyball.
Det har regnet i helga, så strandværet var ikke det beste.

Mandagen vartet opp med quiz på caféen. Mange ivrige deltakere måtte se seg slått av undertegnedes gruppe. 
Man betaler 20 000 ruphies hver for å delta, noe som ca. er 12-14 kroner, og dette har et godt formål iform av hjelp til barnehager, fengsel etc.

Har ikke så mye mer på hjertet :) 

Søndag var den store fotballdagen. Arsenal møtte Tottenham, og Liverpool skulle overkjøre Cardiff i ligacupfinalen. 
Det var også den store shoppingdagen. En guttegjeng på oddetallet 9, befant seg store deler av dagen rundt om på forskjellige shoppingsteder, hvorav vi blant annet var innom surfebutikker som Surfers Paradise og Surf Factory Outlet, steder som har kule klær til overkommerlige priser.

Slitne vi vendte tilbake til villaene. Men tiden skulle ikke stå stille. Etter en times hvile, satte vi kursen mot sportsbaren Stadium, hvor fotball skulle svelge de fortapte sjelelidelsene. 

Ettersom vi her i villaene er fem-seks Liverpoolsupportere, lå jo kvelden an til å bli forrykende bra. 
Det var allerede godt med oppegående mennesker iført den røde drakta, og det var definitivt et flertall med Liverpoolfans.

Arsenal - Tottenham var først ut. Det var litt av en kamp, hvor Arsenal til slutt dro hjem 3 poeng med en sterk 5-2 seier.





 Liverpool sto endelig på menyen. Etter 120 spilte minutter, hvor Liverpool hadde over 20 cornere, og sikkert 30 skudd på mål, var det klart for straffesparkkonkurranse. Vi var vel flere som slet med hjertet og blodtrykket under denne seansen, men heldigvis klarte Liverpool dra inn sitt første trofé på seks alt for lange år. 
Stemningen var kjempebra på Stadium, og jeg anbefaler alle sportsfrelste om å ta turen innom, spesielt fotballinteresserte.

Mandagen bestod som vanlig av indonesiskkurset, og vi lærte denne gangen om hvordan man skal bestille noe på restaurant, og litt om diverse ord som skulle brukes foran pronomen, verb, substantiv og adjektiv i ulike sammenhenger. Vi beveget oss etterpå til den beryktede quizen som årlig arrangeres til inntekt for diverse barnehjem, fengsel og annen veledighet. Dette avsluttes med en auksjon på slutten av semesteret, hvor de i fjor klarte få inn 96 000 (?) kroner. Uannsett veldig bra!!

Etter en vellykket quiz-kveld, bar det videre til Seminyak, hvor jeg og Trym skulle spise middag med noen av våre venner fra GoStudy. Spiste på et sted som het Bistro Batu Kali, en restaurant som for øvrig hadde veldig god mat. 

Da maten var sunket, og vi alle var mette, ble vi med dem til Seminyak Village, stedet hvor de fleste fra GoStudy bor. Det er et stort hotell, noe som i grunnen så veldig sosialt ut. Bofordelingen foregår slik at de som går idrett bor på et hotell, og de som går noe annet bor på et annet hotell, slik jeg forstod. Litt rart med denne atskillelsen i grunnen.

Selv tror jeg at jeg hadde blitt dødslei av å bo på hotell i lengden, men merket jo fort hvor sosialt det var, alle blir kjent med alle osv. 

Hotellet deres

Idag (tirsdag) starter vi med et nytt fag som heter produktutvikling. Antar at det går mye utpå det som ordet selv sier, men blir spennende å se. 

I kveld skal vi spise middag med klassen på italienske PepeNero. Det blir nok gøy :-)

Frem til det, skal jeg prøve å jobbe med flassen jeg har fått på ryggen, noe dere tydelig ser på bildet under:

:-)

 

Hjemme i Norge behandles solbrenthet med Aloe Vera, og aftersun-produkter. Her på Bali fikk jeg en injeksjonssprøyte i venstre skulder, et brett med tabeletter mot inflasjon, tre poser med antibiotika, tre forskjellige salver og et gedigent plaster over nesen som skulle dekke den mest brente delen av ansiktet. Man kan si mye om legene her, de kan nok sine saker, men det kan til tider være fryktelig jalla også.

Hu ene i nabovillaen vår fikk tildelt tabeletter som var utgått på dato, og da bare strøk legen over datomerkinga med en tusj, som om det liksom var ubetydelig. Antageligvis er 90% av alle medisiner osv. vi får tildelt her, forbudte i Norge.
Tror det var noe slikt at hvis vi oppga medisiner man hadde fått på helseforsikringen, så fikk man det ikke dekket hvis det i Norge viste seg og være ulovelige medikamenter. 

Pasienten

Har ellers funnet ut at store DJer som Alex Kenji og Stonebridge spiller på utestedet Sky Garden i Kuta i helgen!
Det hadde vært kult å fått med seg, så skal jo prøve på det.
I kveld er det Get together-fest på Gateway Caféen hvor det går utpå å bli kjent med folkene fra de forskjellige villaene. Tar vel turen innom dit, kjenner jeg oss boende her rett. 

I morgen har vi ikke planlagt all verden, men det frister å ta en tur til Kuta for å hive meg på surfebrettet igjen.
Orker ikke skrive mer, for nå skal jeg nyte helga! Har ellers levert inn første del av eksamensoppgaven for tilbakemeldning og veiledning, så skal bli spennende og se hvordan det har gått. 

Vi blogges!

Frosken Ole-Trygve har blitt en fast gjest på kveldene





Middag på Pepe Nero :-)

 Må til slutt nevne at det for tiden foregår en bloggekonkurranse her på Bali for Gateway-studentene. Premien er en iPad, noe jeg absolutt kunne tenke meg. 
Liker du bloggen min, hadde jeg satt pris på om du hadde ofret noen skarve sekunder til å stemme på meg her :
http://www.gatewaycollege.no/Studiesteder/Bali/Gateway-paa-Bali/Bloggkonkurranse/ 

Enjoy the weekend!

SKÅL!


 

Det indonesiske kurset var overraskende kult. Språket har verken grammatikk, det finnes ikke flertallsformer, og tallsystemet er særdeles overkommerlig. Satser på at jeg ender opp med en kul attest, og at jeg kan prate med de innfødte her, for det hadde jo vært "grævlig" kult, som vi sier i Stavanger. 

Tirsdag var en dag som startet bra. Vi, eller jeg da, hadde flerkulturell fra klokken 8 til 10 ca. Det dreide seg hovedsaklig om kultur, tilhørighet og smått indentitet. Tror jeg. 
Ettersom jeg, etter denne timen, hadde fri til torsdag, og måtte derfor jobbe videre med proskjektoppgaven. Et kvarter om dagen gjør faktisk susen.

Senere på dagen spilte vi volleyball, uvitende om at det var fotballtrening på nabobanen. Dette var i grunnen rimelig forstyrrende, ettersom flere av oss fråtset etter å vær me. Stiller neste gang!

Da jeg kom hjem, fikk jeg deretter en fæl overraskelse. Lille Bjørnar hadde blitt funnet livløs i bassenget, død. 
Skjokket som deretter fulgte, ble for mye. Jeg hadde da blitt alt for glad i den lille krabaten. Etter nok tårer, og oppbemanning, måtte jeg svelge klumpen i halsen.

Savne deg allerede!

Det bar videre til Hard Rock Café hvor vi skulle treffe en ålreit gjeng fra Stavanger. Denne gang lot jeg grillet laks stå på menyen, og ikke f*** om jeg angrer. Beste fisken jeg har smakt så lenge jeg kan huske. Det ble noen øl, men jeg var mann nok til å ikke bli med på byen.
Istedet la jeg meg rundt klokka elleve, og sov til rundt klokken ti dagen etter. Ettersom jeg hadde fri denne dagen, var det bare helt vidunderlig og sove ut.

Vi stakk til Kuta, og da på stranden. Shoppet litt, og la oss døde på stranden. Livet var helt nydelig, og jeg har shoppet plenty med nye klesplagg og diverse. 

Da kvelden endelig kom, skulle vi ut til en restaurant i området Seminyak, hvor GoStudy ligger. 
Det som var greia, var at politiet hadde en kjempekontroll overalt, siden flere fanger hadde brutt ut av fengselet etter en opprør. Litt freaky, men antar de snart ryker inn igjen. I hvertfall, vi brukte to hele timer på en tur som skulle vare i et kvarter. I grunnen var det helt jævlig, men ettersom vi skulle dit for å feire bursdagen til vår alles kjære Isabel, så var det jo definitivt verdt det :-)  
Bursdagen ble etterfulgt av en tur til Ally Cats, et utested i Kuta som seriøst har de billigste drinkene og alkohol jeg noen sinne har vært borti. Rimelig kul kveld.

Jeg våknet da dagen etter opp med smerte i hele kroppen, vannblemme på nesen, og jeg så ut som en tomat. 
Ideen min om å smøre meg inn med 15 graders sololje slo absolutt ikke ann, og hvis du ser en kis som heller burde gått med maske, er det antaglivis meg.

I dag dreide det seg om rasisme, diskrimminering og koloni. Generelt sett det meste innen dette historisk sett.

"Desverre" så fant ikke foreleseren filmen vi skulle se i morgen, og vi fikk dermed fri.

Ellers har jeg da fått andregradsforbrenning på nesen, og må til legen.

God helg alle sammen! :-) 

Som det oppegående mennesket vil forstå, er helgen nå over.  Helgen innledet med tacoforspiel og fortsettet med en trafikklysfestgreie på Gateway Cafén, hvor fargekoder var alfaomega på klærne, og det for og vite hvem det var lov å snuse på. Logisk nok var rød opptatt, gul betydde halveis opptatt (?), og grønn var ledig. Jeg, og min kjære villakamerat André, befant oss fort blant den store grønne andelen av jenter som var. Som mamma pleier å si, så er det ikke alt som egner seg på en blogg, og vi lar fredagen ligge der. 

 Klokken 11.30 dagen derpå, pep det en grusom alarmlyd fra mobilen på nattbordet. Ettersom vi ikke klarte å stå opp til noe dyrepark sist helg, måtte vi prøve på nytt denne. Syv unge og spreke ungdommer satt derfor turen mot dyreparken Bali Zoo, som lå rimelig mye lenger borte enn først antatt. 
En drøy time i bil måtte til, men gud som det var verdt det!

Dyreparken hadde all slags merkelige dyr fra de forskjellige kontinenter, og vi fikk mate krokodiller, løver, flaggermus, og til og med en orangutang som faktisk hev frukt og stein på oss, slik at vi måtte legge oss i sjul.

Parken var helt fantastisk, man trengte ikke kart når man gikk rundt heller, ettersom alt var organisert slik at det var en løype man fulgte rundt om hele parken, hvorav du fikk med deg alt som var av dyr osv.
I tillegg fikk vi skikkelig nærkontakt med dyra på mange måter, og vi kunne også mate flere av dem. Vanligvis er det jo slik at selve foringen pleier og utføres i form av et show. Det eneste jeg stusset på i parken, var at det befant seg en levende bjørn inne på kjøkkenet på restauranten der. Slikt hadde man aldri sett i Norge!

 Da hjemturen stod for dør, beveget vi oss innom et stort supermarked kalt PepeNito, som ligger litt før Kuta. Butikken kan sammenlignes med vårt hjemlands Coop Obs, ettersom man her fant alt av nødvendigheter.  

Til kvelden hadde vi invitert kjente Stavanger-folk fra vår skole, og fra GoStudy.
Vi var en sabla fin gjeng, og undertegnede hadde hovedansvar som bartender, noe som bare kan anses som vellykket!

Vennene våre fra GoStudy bor for det meste på hotell, og de var kjempeimponerte over villaene våre, noe som bare kunne settes pris på. Det var selvsagt også gøy å se alle igjen :-)
 

Søndagen bar det rett på stranda, og denne gang til Nusa Dua, et heller lukseriøst område som av alle ting, minner utrolig om gatene i Florida.  Stranden var gyllengul, og pent oppryddet. Vannet må ha vært på over 40 grader, for vi ble alle enige om at det var som vannet i badekaret hjemme. Vi spiste ellers en utsøkt middag på Dirty Duck, hvorav jeg av alle ting prøvde ut grillet and, noe som kan anbefales. Ble ikke så veldig mye brunere.

Da vi returnerte, skulle jeg få meg en gledelig overraskelse!
Jeg hadde tidligere fortalt jentene i nabovillaene om da jeg nærmest måtte ha sykemeldning fra skolen på grunn av min tidligere kanins dødsfall, og de hadde tydeligvis blitt smått preget av dette, da i positiv forstand.

I et lite bur midt i hagen, befant seg en søt liten skapning, en hjerteknuser av en kaninunge, og en av de beste overraskelsene jeg noen gang har fått. De hadde oppkalt den etter meg, Bjørnar, og den skal absolutt passes på. 
For øyeblikket har den problemer med å få i seg vann, men det skal vi ordne!

Kjempesøt! :)

Idag, altså mandag, var det opp til flerkulturell forståelse klokken 8. Det dreide seg i dag om samene, og deres historie og identitet. Vi så en film som dreide seg om et kvinnfolk som var datter av det hun ville finne ut, var en same, og den dreide seg i bunn å grunn om å finne sin identitet.

 Jeg har også meldt meg på et frivillig kurs i indonesisk, noe jeg kommer til å få en pen attest på.
Første time var i dag, og språket var utrolig enkelt. Det har verken gramatikk, bøyninger i entall eller flertall, hunkjønn/hannkjønns ord, og ting var så utrolig mye lettere enn noe annet språk jeg har vært borti.

I morgen har jeg ikke peiling på hva jeg skal, kanskje på klassefest :-)

Fingrene mine sliter nå, og jeg tror vi tar kveld fra herav.

Tudelidu!  

Solen skinner, temperaturen er høy, og viftene konstant på. Hagen vår er blitt en dyrepark, og vi har ved flere anledninger våknet opp til gris i hagen, høner på taket, gigantiske edderkopper, løshunder, rare katter, all slags øgler og ikke minst rotter store som skoene til Michael Jordan. 

Det har i grunn skjedd mye og det har skjedd lite den siste tiden. Dagene har bestått av korte forelesninger fra tidlig morning, etterfulgt av avslappelse, trening, sandvolleyball og fotball. Vi elsker alle mann livet her, og servicen vi får her på villaen, er helt utrolig. Vi har tenkt å kjøpe en diger TV til dem når vi drar hjem, som en slags takk for alt.

Det var noe tull med lyset i villaen, og dusjene var litt varierte i vanntemperaturen, så vi klaget litt. Håpte på å få noe penger tilbake, men istedet tilba agenten oss EN TIL VILLA. Så når har vi to villaer for svingende!
Har boblebad på soverommet, og livet er helt kaanon.  

Ellers har vi vært på et par utflukter med reiselivsledelsen. Var blant annet å så på det største luksushotellet her på Bali, fikk kikke rondt, og høre om markedsføringen, og alt slags greier. Det var ganske kult, og vi fikk tilbud om lærlingsplasser der også. Hotellet hadde over 900 ansatte, noe som er rimelig sprøtt mye. 
I dag var vi på en fiskerestaurant, hvor formålet lå i å få litt informasjon om det samme som på hotellet. 
Vi har også et fag som heter flerkulturell forståelse, som går ut på hvordan vår tenking er med på å møte omgivelsene våre.  Det er i grunnen ganske spennende, ettersom det går ut på kulturen og religionen på Bali, og ikke minst folkene som lever her. Kult å vite diverse slike ting lissom. 

Man har ikke vært på Bali uten å ha surfet på disse verdenskjente bølgene, og Kuta var den rette plassen å begynne, ettersom det her finnes utallige surfeskoler. Når man kommer opp på brettet, er det som å være i en annen verden. Det er en mestringsfølelse fylt med glede og stolthet, og man svever mellom Kosmos og verden idet, det skjer.  

I kveld skal vi på trafikklyskro, og i morgen fyrer vi fest i villaen vår, med Stavanger-studenter fra GoStudy, og folk fra de andre villaene. Det blir storartet. Hvis vi kommer oss opp i morgen, skal vi også til en safaripark, noe vi alle gleder oss til, og ber om styrke til å reise seg fra sengene våre. 

Nå er vi ferdige med læreren i vårt ene fag, Georg Kamfjord, og han var virkelig en av de beste lærerne jeg har vært borti. Siden det i dag var siste time, delte han ud avskjedsgaver. Jentene fikk hver sin blomst, og vi gutta fikk hver sin øl. For en mann! 

Neste uke skal jeg totalt ha 4 timer kulturforståelse, og en dag fri. Det kommer til å bli meget ålreit!
See ya later. 

Som dere sikkert kan tenke dere, så har de siste dagene vært preget av sol, glede og masse aktiviteter. Søndagen var vi som sagt på en ubeskrivelig deilig båttur til Nusa Lembongan, et nydelig, og idyllisk sted gjemt på en paradisøy noen timer fra Bali. 
Her var det forskjellige aktiviteter. Vi bler først plassert ut i småbåter som skulle ta oss ut til et sted hvor det skulle være bra å snorkle. Desverre var strømmen veldig sterk denne formiddagen, og vi kunne vært heldigere med det vi skulle observere under vannoverflaten.  Da vi kom tilbake til øya, ble vi servert en nydelig middagsbuffé, bestående av grillet kylling, fisk, pasta, ris og masse snadder. Resten av dagen tilbragte vi ved bassenget, og strandområdet som ellers var meget passende denne solfylte varme søndagen. Bananabåt måtte også oppleves, og vi heiv oss på. Morsomt var det, trenger vel ikke gå i dypere detaljer. 

Tilbake til villaen returnerte vi, slitne som høns etter revejakt. Hard Rock Café gjorde susen, og så var det til køys.

Dagen etter var det oppstart av skolen. Vi var alle spente. Idrettsgjengen skulle ha om molekyler, og cellevev, var vel et par mindre blide ansikter angående det der.
Jeg derimot skulle få min første leksjon i reiselivsledelse. Og det fikk jeg.
Læreren var utrolig dyktig, og jeg lærte mer enn jeg trodde var mulig. Han har også skrevet læreboka, noe som selvsagt er litt kult, dersom vi finner skrivefeil eller noe vi lurer på :-)

Skoledagene fremover skulle vare fra ingenting til maks 6 timer, men det var sjeldent. Som regel skole fra klokken 8-12 hver dag, utenom helga hvor vi har fri. Det er i grunnen særdeles ok skoletid, ettersom vi da får resten av dagen til å gjøre det vi måtte ønske (fri).

Etter litt om, og men, fant vi ut at vi ikke var tilfreds med villaen ettersom vi hadde betalt mye mer for mindre enn det vi hadde fått. Det viste seg at nabojentene hadde funnet seg en annen plass å bo, og dermed skal vi disponere TO (!) villaer på oss guttaboys de neste 100 dagene.

Ellers kan jeg si at vi har vært flinke å trent masse, spilt masse sandvolleyball, og chillet ennå mer. Hver dag har vi vært på byen å spist god middag, til under femti kroner nesten hver gang, uansett om det har vært biff eller pizza på menyen. Kan ellers nevne at det lokale ølet Bintang, er noe av det bedre jeg har smakt, og det må absolutt prøves ut til dere der hjemme.

På lørdag skal vi og 250 andre studenter på bassengfest på Villa Oasis, et stort villakompleks. Det kommer til å bli helt sinnsykt, og vi gleder oss ufattelig!

Og til alle dere foreldre der hjemme: vi har god kontroll på alt som heter skole =)
Har ellers vasket kler rett over gata hos lokalbefolkningen til ca. 75 øre per plagg.
To fulle poser med skittentøy endte opp i 25 000 ruphies, noe som tilsvarer 17 kroner ca.

Vi har lært mye om religion og kultur i faget Flerkulturell forståelse, og det har vært veldig interessant. Man skal for eksempel aldri ta et barn på hodet, ettersom dette kan skade barnet, og dets sjel. De ser på barnet som guddommelig, men det som derimot er litt spesielt, er dette med funksjonshemmede. Funksjonshemmede her blir sett på som ?onde? eller besatt av demoner, og små barn med downs syndrom blir plassert i små bur i hagen til familien, eller schizofrene blir for eksempel lenket fast med kjetting for å holdes styr på. Det høres kanskje fryktelig ut, men slik er det altså. Religion betyr alt her, og dere skal nok få høre om flere rare ting etter hvert.

Igår var vi på tidenes flotteste strand, og vi spiste middag på en sinnsyk restaurant som hadde eget basseng, syv barer og helikopterlandeplass. I tillegg var utsikten det vakreste jeg har sett!

Internettet her er ikke særlig bra, og jeg håper å få lagt ut litt bilder etter hvert.

Det er et behagelig syn som møter meg ved midten av stua. Der ligger nemlig den ferdigpakka kofferten min, og godt er det. Orker ikke gå igjennom hva som er pakket, og hvorfor. Fulgte en evig lang pakkeliste, håndlaget av ei som var der i høst (tror jeg). Bukker og neier for den.
De andre jeg skal bo med, er allerde på vei ned, noe jeg såvidt klarer å leve med. Selv om jeg kommer dagen etter, er jeg så ufattelig misunnelig. Har hatt min siste arbeidsdag før avreise, og er så vanvittig klar for å komme meg bort, selv om jeg allerede har insett at det er mange og mye jeg vil savne i mitt kjære hjemland.

Etter at jeg de siste 6 månedene har tilbrakt mine dager i uniformen under, var det klart litt vondt å si farvel til alle mine kjære kollegaer. Søte som de er, gav de meg en flott avskjedsgave med fine ord, og 600 kroner jeg skulle bruke til nye klær :-) 
Klemmer måtte selvsagt deles ut, og klumpen i halsen ble nesten en svulst.  

Grillsjef på skolen liksom.

 

Uvirkelig er nok ordet jeg leter etter, hvis jeg skal beskrive hvordan jeg føler nå før reisen.
Sommerfuglene i magen har definitvit gjort sitt, og er Gud nådig, så lar han meg sove noen skarve timer i natt.
Jeg har en relativt lang reise foran meg kan man si, og restitusjon blir et nøkkelord.

Fikk også nettopp en meldning av Vidar, en jeg skal bo med, om at Krister, en ANNEN jeg skal bo med, var den eneste på hele flyet til Bangkok, som ikke hadde fått TV med filmer, spill osv. Det hørtes ikke spesielt artig ut, og ingenting hadde vært mer typisk enn om det samme hadde skjedd med meg. Krysser fingrene!

Det er ellers ikke ofte, relativt sjelden (egentlig aldri), at jeg gleder meg til å stå opp tidlig, men i dette tilfellet, klarer jeg nesten ikke vente til hanen galer.

Neste gang jeg blogger, blir forhåpentligvis nede i Bali.
Håper på en lite turbulent tur, og at nye vennskap skal oppstå underveis.
Kommer til å savne venner,familie og kollegaer!

Hasta la vista for denne gang.

<3 

P.S: Skjekk ut disse Bali-bloggene:)

http://malintrane.blogg.no/
http://karoline.femelle.no/
http://noraholmens.blogg.no/ 

..Og det er akkurat like mange dager igjen før jeg kan slutte å stirre i veggen. 
Det har ikke skjedd stort siden sist innlegg, verden går sin gang. Har tatt første del av drikkevaksinen, noe som kunne minne om en slush. Ellers skal jeg ærlig innrømme at det er sjelden jeg har lengtet å se noe så rart som tavla på bilde under. Ordene "go to gate" holder meg våken om nettene, og de neste dagene kommer til å bli lengre enn normalt!



Hvilket savn!

I dag ga mamma meg en åpenbaring om at jeg skulle begynne å pakke. Ettersom jeg får ha med 23 kg i bagasjen, ante jeg at dette ikke skulle bli gøy. Det og følge en pakkeliste til punkt og prikke, kan sammenlignes med en psykisk stresstest. Listen skal være feilfri, og hvert punkt skal fullbyrdes. 
Det er IKKE så lett som man skulle tro. For hvert punkt som har en mangel, kvalifiserer dette som regel til en massiv leteaksjon, høyt irritasjonsmoment, og nedlatende frustrasjon, alt inkluderende bruk av ukvemsord. 
Hjelp fra høyere makter (mamma), har flere ganger blitt iverksatt, for det meste til glede for undertegnede.

Så har man de tingene som må kjøpes inn, alt fra kosmetikk til sandaler. Slike tiltak som burde vært gjort for lengst, tar jeg heller med en neve salt, og innhandler en gang i helga. Stress er da ikke bra for hjernen.

Har kommet såpass langt med pakkingen for øyeblikket.
 

Jeg har ellers tenkt en del på flyturen. Ettersom jeg skal reise i over et døgn, er det ganske aktuelt å ha god underholdning underveis for at tiden skal fly...
Thai Airways som jeg skal fly med, er kjent for god benplass, og et drøss av filmer å velge mellom.  
Må vel kjøpe med noe snacks fra Tax-Free også, i tillegg hadde ikke noe bra lesestoff vært feil.

Det jeg derimot bekymrer meg over, er sidepassasjeren jeg havner med på de lengste flyturene.
Skrekkscenario nummer en, er jo klassikeren med alenemora som har glemt både tutt, kosebamse og babymat til det lille krepylet sitt.  Denne skarpe skrikelyden du deretter kan risikere trommehinnene dine mot, er absolutt noe som setter spor.  Slike opplevelser har ført til at jeg flere ganger har vurdert sterilisering. 

Skrekkscenario nummer to, ville nok vært og havnet med en hardbanka death-metal kis, som så absolutt ikke har tenkt å skru ned lyden i det ikke-lydtette headsettet sitt. Den er også ganske vrien og komme seg unna. 

Andre skrekkscenarioer vil kanskje være ALT for berusede, snakkeglade trøndere som spytter når de åpner munnen, illeluktende, og suglende folk som absolutt skal sove på DIN skulder. 

Ellers alt bra. Kan melde at den siste uka i Jimbaran, hvor vi skal bo, har vært bestående av 0mm med regn, og gjennomsnittlig 28 grader. Jeg klager ikke på det. 

Tittelen sier alt!